800 000 vevstoler! 50 milliarder meter stoff! Hvem vil du selge det til?

Årets marked er ikke bra, det interne volumet er alvorlig, og fortjenesten er svært lav. Da Xiaobian og sjefen snakket om årsakene til denne situasjonen, sa sjefen nesten enstemmig at det skyldes den raske utvidelsen av produksjonskapasiteten i Midtvesten.

 

Fra nesten 400 000 enheter på 18 år til mer enn 800 000 enheter innen utgangen av året, forventes det totale antallet stoff produsert i landet å overstige 50 milliarder meter. Veksten i vevekapasiteten gjør at det eksisterende markedet faktisk ikke klarer å fordøye produksjonen av så mye stoff.

 

Bare fordi det ikke finnes en nå, betyr det ikke at det ikke vil finnes en i fremtiden.

 

1703638285857070864

 

Markedsskifte

 

I begynnelsen er Kinas tekstilproduksjonskapasitet hovedsakelig avhengig av utenrikshandel. Mange tekstilbedrifter er fast bestemt på å ikke handle innenlands. Årsaken er at den innenlandske handelen har for lang restans i betalingene, og utenrikskunder gir rett og slett penger. Hvor lenge er det, og hvor lenge er det?

 

Er dette fordi innenlandske kunder ikke bare vil betale? Denne situasjonen eksisterer naturligvis også, men mer fordi forbruket på fastlandet egentlig ikke er sterkt. Selv om antallet mennesker er høyt, er inntektsnivået der, og forbruket av klær er naturligvis begrenset. Husk at da Xiaobian var barn, kunne dunjakker betraktes som store nyttårsvarer. Det var normen å kjøpe et plagg for å bruke det i noen år, og etterspørselen etter relaterte stoffer er naturligvis begrenset.

 

Men med den økonomiske utviklingen kan det å kjøpe en dunjakke for hundrevis eller til og med tusenvis av yuan bare betraktes som vanlig daglig forbruk for mange forbrukere. Ubevisst har Kinas innenlandske tekstilhandelsmarked vokst til en gigant.

 

Midtvestens fremvekst

 

Vi må imidlertid også innrømme at det på grunn av ulike faktorer er et stort gap i nivået av økonomisk utvikling mellom ulike regioner i landet vårt, og forbruksnivået til innbyggerne er ikke lite. Med 1,4 milliarder mennesker har Kinas reelle forbrukspotensial ennå ikke blitt fullt utnyttet.

 

For eksempel har etableringen av tekstilklynger i Midtvesten på den ene siden ført til overflødig tekstilproduksjonskapasitet, men på den andre siden har det også brakt arbeidsplasser til Midtvesten og drevet lokal økonomisk utvikling. Ikke bare tekstilindustrien, landets produksjonsindustri har investert i Midtvesten for å bygge fabrikker.

 

Først når økonomien på disse stedene har utviklet seg, innbyggernes inntekt faktisk har økt, og forbruksnivået har økt, kan tekstilproduksjonskapasiteten for en stor mengde fordøyes, noe som også er det staten har ledet de siste årene.

 

30 år øst, 30 år vest

 

I tillegg til innenrikshandel er utenrikshandel også svært viktig, og dette refererer selvfølgelig ikke til de tradisjonelle europeiske og amerikanske forbrukermarkedene. Verden har over 8 milliarder mennesker, men det sterkeste forbruket er bare Europa, USA, Japan og Sør-Korea og andre utviklede land med 1 milliard mennesker. Kinas tekstileksport er vanligvis den endelige forbrukeren. Stoffeksporten til Sørøst-Asia er den andre siden, og den andre siden bearbeides kun til klær. Det endelige forbruket er fortsatt europeiske og amerikanske forbrukere.

 

De andre 7 milliardene mennesker i verden, unntatt 1,4 milliarder i Kina, er også et forbrukermarked som må utnyttes, det såkalte fremvoksende markedet.

 

Noen av disse landene har gruver, noen har gunstige værforhold, noen har vakker natur, men de klarer rett og slett ikke å beholde pengene. Det er ikke det at de ikke vil etterlate penger, noen land er ikke sin egen ære, men dette er sant, noen land har sin egen vilje, deres egne forhold er gode, men noen land blir bevisst undertrykt og utnyttet for sine egne interesser.

 

Kinas initiativ for «Belt and Road» har også som mål å snu disse ulikhetene. Når disse landene utvikler seg økonomisk, vil inntektene deres øke, forbruksnivåene deres øke, og markedet for produktene deres vil bli større. Som det gamle ordtaket sier, 30 år mot øst, 30 år mot vest, bedra ikke de unge fattige. Noen land ser nå ut til å være underutviklede, men hvem vet hva som vil skje om 10 år.

 

Kilde: Jindu-nettverket


Publisert: 28. desember 2023